Forebygging er svaret

Forebygging er, ALLTID mye billigere enn
tonnevis behandling.

Barns psykiske helse påvirkes lettere enn voksnes.
Å gi omsorgspersoner og barn tidlig, forebyggende hjelp,
kan redusere generelle forekomst av psykiske lidelser i samfunnet.
Har vi riktig hjelp på plass for barn og ungdom tidlig, kan samfunnet
sanke positiv gevinst i generasjoner.

 

Barn og unges psykiske helse, og vern av utsatte barn, er sentrale
oppgaver i samfunn vårt.
Trygge og gode oppvekstsvilkår, godt forebyggende arbeid og gode
tjenester reduserer lidelse, skaper livskvalitet, gjør barn til aktive
deltakere i samfunnet og er god samfunnsøkonomi.
James Heckman (nobelprisvinneren i økonomi) viser hvordan
innsats i de tidlige barneårene er viktigere enn senere tiltak på skole,
i arbeidsliv eller i regi av NAV.

Et samsvar med det vi vet om de minste fra nevrobiologiske studier,
fra stressforskning og fra studier av tilknytning.
Barn og unge er, mer enn voksne, avhengig av konteksten de vokser opp i,
samtidig som de har mindre mulighet til å påvirke egne livsbetingelser.
Som er et konkret utgangspunkt.

Ekmagasinet
er enig med landsdekkende fagkompetanse på barn og
unges psykiske helse. Via forskning, undervisning og formidling
arbeides det for å støtte og bedre tjenestene for barn og unge.
Fra vårt eget og andre land ser vi at det går bra med ca
åtti prosent av barn og unge. Ca 15 prosent har utfordringer
og trengeroppfølging og hjelp for å bli selvstendige og trygge voksne,
mens ca. 5 prosent har så store vansker at de trenger behandling i
spesialisthelsetjenesten. Dette er tall må vi reagere på.

Hva styrker forebygging og skaper
et psykisk helsevennlig samfunn?

Barnas viktigste arena utenfor hjemmet er barnehagen og skolen.
Et psykisk helsevennlig samfunn kjennetegnes ved at barn får
mestringsopplevelser og gode muligheter for lek og livsutfoldelse
i et trygt, utfordrende og inkluderende læringsmiljø.

De som jobber på barns hverdagsarena må lære om
barns normale utvikling og psykisk helse i sin grunnutdanning.
Det trengs en tverrfaglig bemannet skolehelsetjeneste som
omfatter barnehagen.

Den bør gjøres tilgjengelig for både pedagogisk personale,
elever og foreldre. Skolehelsetjenesten og skolen bør ha
rutiner for samarbeid om undervisningsopplegg med generel
forebyggende målsetting.
Det bør også være fleksible og godt innarbeida rutiner for
samarbeid og arbeidsdeling for oppfølging av barn det er
bekymring for. De minste har krav på særlig oppmerksomhet i
helsefremmende skoler og barnehager.

I hjemmet?
Å støtte familier og styrke foreldreskapet er viktige satsingsområder.
Mange barn lever under høyst risikable forhold, i familier med rus,
vold, alvorlig psykisk sykdom og skilsmisser med høyt konfliktnivå.
De må oppdages. Hvert år får 53 000 barn tiltak i barnevernet, og
ca like mange barn er innom BUP. Disse barna må få god psykisk
helsehjelp og oppfølging, uansett hvor de bor.

Barn har rettighet til god utviklingsstøtte hjemme,
en støtte som er avgjørende for hvordan det går
senere i livet. Dagens foreldrerolle er krevende;
endel foreldre strever med tydelighet i sin rolle.
Overgangen fra en autoritær oppdragerstil, som
skapte mye uhelse, til empatisk «ledelse» preget av
andre verdier, er stor. Å håndtere barns sterke vilje, utøve
autoritet uten å straffeeller krenke barnet kan oppleves
vanskelig. Derfor er det viktig at alle foreldre får tilgang til
god informasjon om barns utvikling og behov. Det vil ruste
foreldre til å gi sine barn en god start.

Ved alle barns utviklingstrinn bør det være enkelt å få
informasjon og støtte fra lokale tjenester
for å sikre god foreldrefunksjon

– uten å sykeliggjøre verken barn eller foreldre.

Skap oversikt over virksomme foreldrestøttende tiltak,
og gi nødvendig opplæring til personell i tjenestene er en
oppgaver som må gripes!

Forebygging i kommunene

Ingen helse- eller barnevernstjeneste kan kompensere for mangel
på effektivt forebyggende og helsefremmende arbeid. Kommunene
bør stimuleres og utfordres til å sette dristige mål, med tydelig ansvar
for forebyggingsoppgaven. Lokale planer må omfatte alle oppvekstarenaer.

Flere kommuner utvikler modeller hvor alle hjelpetjenestene som
rettes inn mot barn, hvor unge og familier jobber godt sammen.
Effektiv samhandling og systematisk tverrfaglig arbeid bør alle
kommuner etablere og lokal kompetanse og innsatsvilje avgjør
om forebyggingsprogram lykkes. Alle kommuner (eller grupper
av kommuner) bør ha tverrfaglige kommunale lavterskeltilbud for
barn og unges psykiske helse. Det fins gode eksempler på sånne
tilbud der alle kan ta kontakt og få hjelp raskt. En tydelig og sterk
førstelinje er avgjørende for å møte barn og unge som trenger hjelp
tidlig. For de fleste vil lokale tilbud være nok.

Kommunene må få faglig støtte til å bedre oversikten over barn
i alvorlig risiko. Det må komme igang tidlig med virksom hjelp til foreldre
som strever med avhengighet, vold, alvorlig sykdom, marginale
omsorgsevner og lignende forebygger effektivt skjevutvikling hos disse barna.

Forebygging er faktisk ekstremt mye billigere enn kostbar behandling.
Når alt kommer til alt.

Inspirator-kilde: BUP Trøndelag 2017

Stabile råd og tydelige retningslinjer, bør overstyre flere nye politiske
oppskrifter,som støtte til barn og foreldre. Byrokratiet koster svært
mange penger; og samfunnet tåler ikke flere politikerne som lage enda
flere maler. Helsevesenet har allerede gode forebyggings planer, som kan brukes. 
Ansvarlig politikk, som legger fokus og innsats i forebygging, er humanitær og fremtidsrettet hjelp.
En gevinsten vil skape kortere køer til behandlingsstedene, og utvikle tverrpolitisk arbeid på alle
politiske plattformer.