De fleste av oss kjenner på dragning mot det våte element, fra vi var barn.
Kontakten med vann, om så bare i en liten stamp, å få hoppe
i sølepytter, eller
magesuget når du stupte ut i havet, fra et bratt svaberg.
Våte minner en gledelig tar frem
å mimrer på. Å snorkle på ei gresk øy, er heller ikke ufarlig, vi fikk beskjed om å holde oss
unna de sorte kråkebollene, hvis ikke kunne ferienende i et sykehusopphold. Havet har en
essens som gir oss oksygen, så vi kan eksistere her på denne planeten.

Det er viktig at havet ikke blir for varmt, for all havest planter kan da brytes ned, og deres viktige
bidrag til å skape oksygen.

Det er ganske eksotisk å gå ned i det våte havet, med dykkemaske og snorkle.
For å oppdage en hel verden under vannflaten og se fisker og koraller i alle regnbuens farger.

I Norden starter barn å svømme rundt 5 års alderen, og det 
er lett å hente frem følelsen av å ligge på varme svaberg, mens sola tørker
kroppen, og vinden kiler i håret.
En utrolig behagelig følelse å motta naturens kjærtegn.

 Teknisk og fysisk volumet:
:
– Havets gjennomsnittsdybde er på 3,8 kilometer, 71 prosent
av jordens overflate er hav. Arealet av jordens overflate, ganget
med 0,71 ganget med 3,8 kilometer, er jordas hav-volum.

Som tenåring på Kråkerøy, var det kort vei,
samme hvilken vei man sykla, så var havet der ganske fort. 
Sommeren 81, da grunnskolen var over, var jeg og min vennine Merete
på stranda hver dag. For første gang skulle jeg få dra på ferie med ei vennine, 
vi var begge 16, da vi sykla vi til Sverige for å campe i Smøgen.

Med 3 girs sykler, og et gammelt militært knappetelt, trampet to lykkelige
jenter avgårde på vår første langtur, nesten 10 mil unna Kråkerøy.
Vi våkna hver morgen med teltet over oss, vi var ikke særlig
god på barduner og eller teltplugger. Men det var tross alt vår første
voksne ferie, og friheten vi fikk, var noe jeg hadde lengtet
sterk etter. Smøgen er en idyllisk bukt, med masse boder som
var åpen natta lang, og diskoteker med datidens «tekno».

På brygga lå flotte seilskuter og store og små båter,
og noen hadde råd til enorme Yachter, i den svenske skjærgård, mellom Strømstad og Gøteborg. 
Vi hadde kommet til et slags » ungoms mekka» under 10 mil fra den norske grensa, kjent for et heftig
ungdomsliv, om sommeren. Min første sommerferie i utlandet var ute i skjærgården og vi lå i vannet sikkert
50% av oppholdet.

Å bo på ei øy i en vakkert skjærgård, med
fins flust av havner, brygger og båter, er en idyll og en vakker ramme.
På Hvaler feiret vi midtsommeraften, der sprang jentene med blomster i håret,
og lukta av båltenning kom fra mange holmer. 
En svensk kultur som trolig har opphav omkring øya Koster.


Å lete etter glatte, fine steiner, helt finslipa, av bølger og havbunnen.
De som var flate, kasta vi så rett ut over vannflata, så de spratt,
og lagde fine ringer i vannet.

Nede på brygga, lå vi i timesvis og fiska krabber.
Var man heldig, så fikk man ha de i ei bøtte…. men vi tok aldri
de små krabbene med hjem,
de måtte slippes ut av bøtta, så kunne de krabbe* hjem*…
Jeg lærte å stå på vannski før jeg var ti, og det å mestre
bølgene, og kjøre vannski på kryss og tvers, bak båten,
 er en ´herrlig mestrings følelse.

Våte, friske, salte minner, lagret på minnebrikken.


«Forstå havet i et globalt perspektiv?»
Hvis mennesker klarer å sette seg inne i havets enorme verdi? At alt henger sammen,
i en natur symfoni, det overveldende helhetlig samspillet som foregår under vannflaten.
Hvordan vi mennesker opptrer, får meg stadig i tvil,
for vi er så overfladiske vesner, som lever i egne bobler, svært opptatt med egne liv.
Havet fortjener at mennesker er ansvarlige og er nysgjerrige på hvordan livet fungere i havet,
med større respekt for alt levende liv omkring oss. Dykk ned under overflaten, se på alt som lever og
og vokser på havbunnen.

Forbruket vårt henger tett sammen med en
over produksjon, våre materialer forurenser kloden. Skal vi finne den værste syndebukker,
er mennesket jorden og havest ødelegger nr 1.»

-Det haster, vi mennesker må forstå det store bildet,
havets samspill er sårbart og avhengig av at mennesker slutter å forurense det.

Havet dekker 71 % av jorda, som bør forplikte menneskers kunnskap om det våte element med. 
– Plantene i havet produserer halvparten av oksygenet på jorda, som betyr at havet er essensielt, for hvert et åndedrett vi tar…..
Bildet: Smögen – bryggerekka utenfor turistsesong.

Regnestykket viser på kalkulatoren at det  blir 1 376 152 782 kubikkilometer, når vi beregner at jorda som ei kule.
Grovt regnet er havets volum 1 376 millioner kubikkilometer. 1,38 milliarder kubikkilometer, det er temmelig mye.

– En enhet vi kan forstå bedre: 1,4 milliarder tonn. Da er vekten av sjøvann inn beregnet.

Mennesker elsker havet, som gir et yrende levemangfold, og har konkret overlevelse
funksjon, havet bidrar til vårt daglige åndedrag?
At vi får puste inn oksygen, er livsgivende og vitalt viktig enn et forfriskene bad i havet. Havet har mange
fler oppgaver enn å fylle fiskedisken
full av godterier. Menneskeliv på jorda eksistere ikke uten havet,det vet vi, klarer vi mennesker
 å forstå samspillet, eller tar vi planeten og havet for gitt?

ET VIKTIG MATFAT

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du vil kanskje også like...