Forkorting for distriktspsykiatrisk senter (DPS)
er en del av spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern.
DPS er en faglig selvstendig enhet med ansvar for det allmenne psykiske helsevernet.
Et DPS består av ulike typer tilbud og tjenester, bååde dag-, døgn-, polikliniske og
ambulante tjenester.
Ekmagasinet er ikke helt sikker, men foreløpig har vi ikke funnet brukerstemme i 2024
på DPS’nivå i Trøndelag, kom gjerne å si at dette feil, og hvertfall fremme at nasjonale
føringer i Bergen gir et helt annet bilde. Vi har kontaktet sentralbordet, som ikke kjente
til rollen.
Alle landets innbyggere omfattes av et DPS.
Enkelte steder er DPS samlokalisert med sentraliserte
sykehusavdelinger.
De fire regionale helseforetakene i Norge har ansvar for spesialisthelsetjenesten
i hver sin regionen. Deres oppgave er å sørge for god behandling, forskning, utdanning og
opplæring av pasienter og pårørende.
Den gylne regel
Mellom 2014 og 2021 gjaldt «den gylne regel», som innebar at det skulle
være en høyere relativ vekst innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig
spesialisert rusbehandling enn i somatiske helsetjenester.
Den gylne regel skulle gi høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert
rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Et krav og regelsverk fra Helse- og
Omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene.
Innen psykisk helsevern skal distriktspsykiatriske sentre (DPS) og barn/unge prioriteres.
Regelen skal sikre en prioritering av tjenestetilbudet innen psykisk helsevern og tverrfaglig
spesialisert rusbehandling (TSB).
I mange år har det vært bred politisk enighet om å prioritere rusbehandling og
psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten. Formålet med studien var å undersøke
forståelsen av den gylne regels rolle i prioritering av ressurser til rus- og psykiatrifeltet i
spesialisthelsetjenesten blant norske helseledere og -byråkrater
RESULTATER: Den gylne regel bidro til økt satsning på rusbehandling og psykisk helsevern i helseforetakene, ifølge helseledere. Men den gylne regel ble konkurrerende og ga tidvis motstridende føringer de måtte ta hensyn til. Kritikerne hevdet at den gylne regel var et umulig oppdrag. Ufullstendig måloppnåelse ble forklart med demografisk utvikling, finansieringsordninger og manglende oppfølging av regelen. Hvor ble den nasjonalt vedtatte av helsedirektoratets brukerstemmen, av i alt dette vaset. Hvor mange av de med psykiske plager, hørte om "det nye gyldne regelverket"? Forhåpentlig ingen pasienter i psykisk helse og rus, er mitt håp. Når vi trekker opp det skarpe, klasseskillet i helsevesenet, så er pasientgruppa i psykisk helse og rus, den som står i mest stigma, og hører mange tomme løfter.
En regel som ble fremstilt som en suksess, men som mer ligner et "symptom" på manglende styring av spesialisthelsetjenesten. Brukerstemmen ble ikke tatt inn i denne sammenheng, heller ikke erfaringskonsulenten. Skal fremtidas "Gylden regel" gjelde innen psykisk helse og rus, må man sette brukerstemmen fremst. Erfaringskonsulenter skaper mer selvstendighet, og er en håpsbærer for pasientene, og helsedirektoratet har iverksatt en nasjonal innføringsplan av dette verktøyet.
Brukermedvirkning
Brukermedvirkning handler om at brukere av helse- og omsorgstjenesten skal ha innflytelse på
innretningen av tjenestetilbudet. Målet er å bidra til bedre helse- og omsorgstjenester.
På tjeneste- og systemnivå er brukermedvirkning i kommunehelsetjenesten en lovfestet rettighet
som følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10 (lovdata.no) og i spesialisthelsetjenesten en
lovfestet rettighet i helseforetaksloven § 35 (lovdata.no).
Helse- og omsorgstjenesten har plikt til å informere brukere og pårørende om klagemuligheter,
jf. pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 7.
Erfaringskonsulenter skal kunne ansettes i 1 og 2 linje, – og noen skal inn på systemnivå og veilede fagmiljøene.
Utfra bildet som tegnes akkurat, er det forsatt utakt og kultur forskjell i landet, til hvordan rollen får fotfeste,
selv nå i 2024, – i DPS’ene i Trøndelag.
Ekmagasinet vil følge med, og motivere landets DPS’er til å delta i et oversikts bildet.
Pasientgruppa psykisk helse og rus, har mottatt nok svulstige ord og fagspråk, løfter lang unna realistme, det siste de vil høre.
For som ellers i psykisk helse og blant byrokratene og ledelsen, vokser mistilliten forstatt mellom bruker og fagmiljø.
Og de som tar beslutningene.
Vi kan bedre, som by og fylke, enn å innføre «gyldne regler» som ikke virker?
