Mestringsprosesser og ulike faser for etterlatte:
Forstå et tap i fenomenologisk perspektiv? (coping processes)
Fenomenologi er en mangeartet filosofisk tankeretning som handler om
å studere ting slik de oppfattes og erfares. Ordet er sammensatt
av de greske ordene phainómenon (‘fenomen’, ‘fremtredelse’) og lógos (‘studie’, ‘lære’),
oversettes med «studiet av fremtredelser». «Fremtredelser» oversettes som ting slik de
oppleves fra et menneskelig perspektiv.Denne artikkelen er ikke rettet mot de nysørgende,
men mot de som kanskje har lagt både det første og andre år bak seg.
I tillegg er det viktig å ta inn at alle historiene til selvmord kommer fra unike
habitat, som vil si at hver familie, og deres venner, skole eller arbeidsliv
vil prege sorgarbeidet og evne til «å bevege seg ut av sorg.»Noen vil ha «tykke beskyttende vegger» rundt seg, mens andre må jobbe
alene med tapet.På en eller annen måte må en selvmordsetterlatt, skape
en gjenoppbyggelserettet prosess, hvor man forsøker å komponere:
«det nye livet» uten å skape seg en ny kurs for livet. Til det må etterlatte omsider
skyve vekk de emosjonelle reaksjonene av tapet .Et selvmord kan føre til livsendringer som gir store konsekvenser. Et selvmord kan
kan gi store endringer i økonomi, hvis døde var ansvarlig for en betydelig del
av familieinntekten.
Et selvmord etterlater seg et «endelig tap» som ikke er reversible.
Døde mennesker kan eksempelvis ikke komme tilbake.
Dette er svært vanskelig for mange, og forsøker å stille kontrafaktiske
tanker som «hva om…» eller «hva hvis…kan prege tanke prosessen hos mange
som opplever denne type tap.
En taps orientert (loss oriented) hvor fokus er at man snakker sant om det
man har mistet, og våger å sørge over det tapte, på en oppbyggende måte.
ER et restaurerende (restauration-oriented) forsøk på å skape «det nye livet uten»
og drar seg forbi de emosjonelle reaksjonene av det tapte.
Etterlatte etter selvmord opplever ofte at konskvensene er brutale og
altoverskyggende. Mange blir berørt. Vi vet at denne gruppa står i fare for
å utvikle betydelige helseplager, både fysisk og psykisk.
Begrepet «postvention» beskriver ulike tiltak som kan bidra til å redusere
negative følger for dem som er berørt av selvmord.
I et sånt perspektiv som dette blir, er det viktig at etterlatte og hjelpere har
felles forståelse for de ulike formene for tap som etterlatte må forholde seg til.
