Leve må mobilisere samfunnet til å forstå selvmord…
sa den avtroppa lederen i Sør-Trøndelag Leve, Hilde Carin Storhaug i 2023.
«Om LEVE klarer det alene, er jeg tvilende til. Det er ikke og skal heller ikke,
etter min mening, være en frivillig organisasjon alene ansvaret for å mobilisere samfunnet.
Men LEVE kan, skal og vil bidra. Organisasjonen er dessuten for liten, et sted mellom 1500 og 2000
medlemmer på landsbasis, og muligens for eksklusiv (Landsforeningen for ETTERLATTE ved selvmord),
selv om antal potensielle medlemmer er høyt; bak hvert selvmord regnes minst 10 nærstående – og så har du
alle andre som berøres; venner, naboer, arbeidsgivere/kolleger, lokalsamfunn etc etc. Grunnpilaren i arbeidet tuftes
på frivillighet. Og mange frivillige lever travle liv.
Sekretariatet (i Oslo) har heldigvis blitt styrket de siste årene, men det må også styrkes lokalt. Så jeg er redd det er
et stykke igjen. Det hjelper nok heller ikke mye med nullvisjon så lenge det ikke følges av handling og ressurser.»
Barnehage/skoleverk/ kan Leve bidra til
undervisningsmaterialet/et pedagogisk opplegg?«Her igjen må LEVE påvirke på et høyere nivå, og bidra via den etterlattes stemme, til å skape forståelse for
hvorfor åpenhet og kunnskap er alfa og omega. Grunnleggende kunnskap om hvordan en kan bli mer oppmerksom
på at mennesker rundt oss kan gå med selvmordstanker, kunne utforske dette på en trygg måte og vite at det står
et apparat klart til å ta over, er en veldig god start! Her kan alle bidra – drosjesjåføren, fritidsklubblederen, læreren,
arbeidsgiveren, kollegaen, naboen, etc etc»
Markerer dere noe på den etterlattes bursdag?
«Vi tenner som regel alltid lys på gravlunden den dagen han døde, på fødselsdagen hans samt på julaften.
Og vi har aldri sluttet å minnes og snakke om ham; som “det der har du etter faren din” og slike ting, og
funderer rett som det er på hva vi tror han ville sagt eller gjort i gitte situasjoner som er opp til diskusjon,
– hvis han hadde levd. Og vi har fortsatt bilde av ham stående fremme.»
Hvor tror du Leve er om 10 år?
Om 10 år håper jeg at LEVE har blitt en stor og synlig organisasjon der alle som er berørt
av og har engasjement for selvmordsforebygging, er medlem selv om selvmordstallene er på
full fart nedover som følge av nullvisjonens mange tiltak.
Som følge av store statlige og lokale overføringer har LEVE et sekretariat i
alle fylkeslag med etterlatte og fagfolk på lønningslista.
Kommunene har et systematisert samarbeid med LEVE om drift av både likeperson
– og sorgstøttetilbudet og OPS-kurs i en eller annen form er pensum for elever i alle aldre.
Du har blitt farmor, en stor glede,
tenker du på noen gang at barnebarnet aldri får møte farfar?Nå har jeg debutert som farmor – til verdens herligste lille pjokk! Det er rørende å oppleve at det
vokser og gror etter han som fant livet for tungt, – det var ingen selvfølge, og det gir en dimensjon til livet som jeg
ble litt tatt på senga av. Det er selvsagt sårt at pjokken aldri kommer til å treffe sin farfar, men det såreste av alt er
nok erkjennelsen av at vi som stod farfaren nærmest ikke fanget opp hvor vondt han hadde det, og derfor ikke fikk
mulighet til å hjelpe. Min viktigste oppgave som farmor (og som medmenneske) er derfor fortsatt å se,
lytte og bry meg, og trygge pjokken på hvor livsviktig det er å snakke med noen når livet blir vanskelig og ikke til
å holde ut. For livet kan bli bra igjen – det er hjelp å få.
Har tiden i Leve og møte andre i samme sorg gitt deg mening?
Det har vært, og er meningsfullt å kunne være noe for en annen. Det å være en ambassadør og et levende
“bevis” på at det ER mulig å komme gjennom den rystelsen det er å miste en kjær og nær i selvmord, gir en
enorm indre drivkraft og motivasjon, men personlig engasjement koster, og nå er det på tide å overlate roret
til nye krefter.
«Vis at du ser
Vis at du lytter
Vis at du bryr deg»
Hilde-Carin Storhaug (intervjuer Tone Berg, styremedlem og aktiv i Leve)
