Aktivisme kommer i ulike former, man kan skrive brev til regjeringen, eller
organisere en boikott. Noen aktivister er svært radikale eller gjør ulovlig
aktivitet for å fremme sine saker. De fleste er aktivister innenfor lovens grenser.
Aktivisme er livgivende for fellesskapet, det drar folk ut av soffaen, øker sjansen for at fler velger veien
inn til politisk deltagelse. Det motiverer å kjempe sammen, om felles saker, og aktivisime gir oss en mulighet
for å oppnå «mykere kanter» mellom generasjonene.
Min generasjon født på 60 tallet, vokste opp helt uten internett, fikk et stort utløp for fysiske og naturlige møteplasser.
Vi var ute i gatene»og lekte cowboy og indianer,» vi satt aldri foran en pc skjerm eller trykket på mobiler. Ungdomstiden
gjorde meg fysisk sterk, og det gav generelt en fordel.
Som tenåring gikk jeg på T-dans på lørdager, som ble inngangen til mitt ungdomsliv. Var nysgjerrig
på det aller meste, allikevel eksperimenterte jeg veldig lite, avhengigheten gikk på dans og musikk.
Jeg og gubben har i 40 år har kjørt mange, mil med bensinbil, og kom nokså seint igang med resirkulering.
Det fantes ikke elbiler da jeg tok lappen, men vi nyter å være ute på sjøen og er veldig aktive fjellfolk, glad i naturen og dyreliv.
Enkelte unge tenker med skeptis på oss voksne, som om at vi ikke bryr oss om å ivareta kloden. En litt «bevisttløs» generasjon,
som ikke har klima-samvittighet. Dette tror jeg heldigvis, er et medieskapt bilde.? Men det gjør at vi må hindre en større kløft
oppstår mellom generasjonene. Vi kan jobbe med å finne fler felles interessepunkter. Gjøre hverandre gode, skape muligheter som
gir generasjons fordeler. Vi som fødtes midt på forrige århundre, opplevde pekefingeren fra egne foreldre, har skapt kulturell bro til neste generasjons ledd? Vår flokk samles ofte både når det gjelder fotball, konsert og teater, vi har skapt et eget kulturelt «lim.»
Dagens «klimaungdommer» har endel til felles med hippiene opp, som ofte gikk barføtt,
og hadde blomster i håret. Hippiene demonstrerte mot datidens kriger, mens det grønne skifte var et ord ikke funnet opp.
Tia da den generasjonsløse musikken ble skapt, som mange generasjoner etter oss hører på. Peace and love, make love nor war, generasjonen, det var mindre komplisert. Og ikke noe internett. Mye har blitt værre med digitale verktøy, men vi får velge våre kamperog hva som er viktig.Min sønn har bla T-skjorte med Roger Waters, Clash og Deep Purle, og ble tidlig med på store stadium konserter.
Han har samme glede over musikken som foeldre hørte på i sin oppvekst.
Mins sønns morfar, min far ba, meg oftest å skru av musikken.
Samfunnet vil ha god nytte av en tettere og nær dialog, mellom unge og voksne. At den skjer på en god arena der de kan samarbeide og bygge tilllit.
Han ville ha meg inn over dørterskelen klokka ti, selv om det neste dag var skolefri. Min aktivisme startet
hjemme, der jeg vokste opp med en autoritær og streng far. Jeg og far hadde heldigvis fine turer på fjellet, når vi gikk ski,
men i hverdagen skulle jeg høres minst mulig.
Fysiske møter utenfor skjermer og mobiler, feks gjennom en tur i naturen, vil koble oss naturlig sammen på en mye bedre måte:
Norge spåes å få mange eldre, til det kreves planlegging, og en smart tilnærming. Her er to kjernesaker:
1. Fast etablering av rollen erfaringskonsulent i psykisk hels og rus. Rollen bidrar i helsevesenet
på flere ulike områder, og sprer særlig håp hos de med lange og kompliserte sykdomsbilder. En relativt ny hjelper i
helsevesenet som vi ønsker inn i fast struktur.
1.2 Vi trenger prosjekter der uføre kan benytte sin restkapasitet tilbake i helse og omsorg, eller i pårørende prosjekter.
2. Stop Acer og reguler strømpolitikken til EU, ut av energipakke 4 og Acer, ta krafta tilbake og i nasjonal styring.
Norge trenger konrtoll over vital infrastruktur.
Vi har stått på stand i over 7 år og delt info og spredd bevissthet rundt temaet ACER/EUs Energiunion. Nei til EU vil forhandle bedre
avtaler for Norge med EU. Strømpris krisen har rammet hardt og særlig til de med lavest inntekt. Vår aktivisme er klassekamp,
hvor hovedmålet er at stortinget ufører utjevningspolitikk. Mindre forskjeller gir bedre samfunn, det viser all nyere samfunnsforskning.
Alle må dra lasset, og betale skatt, som kan bygge en sterk velferdsstat: Folkestyre solidaritet klima og sosialistisk demokrati.
