«Alle mennesker trenger å bli sett, det  må skje individuelt.
Alle har bagasje, får den trøbbel eller skade, må den få en
helsesjekk.»

«En grundig psykologisk analyse,
er obligatorisk i en krise.
Oppvekst som har mange  menneske-relasjoner,
kan gjøre «sekken» tung.
De faktiske opplevelser, særlig de vi ikke kontrollerer.
Noen av oss er robuste fra start, er andre mere sart.
I et samfunn skapes urettferdige skjebner, hvor man
trenger et helsevesen, sånn at skadene får hjelp,
– ikke stykkevis og delt.

«Alle er unike men behovene er ulike.
Får bagasjen skade, kan det sette dype spor.»

Ingen er like, alle er unike,
og må bli sett indivuelt

Historien er viktig, noen havner i tyngre bakker,
de fleste må regne med erfaringer man slett ikke trenger.
Lytt, se, det samfunnsmessig er å se fort de som
 som trenger hjelp raskt.

«All baggasje har forskjellig innhold, det er viktig å huske,
individet må bli sett, rett og slett!»

DPS’ene skal jobbe med å lete frem hver enkelthistorie,
for å skape riktig behandling, hjelpe hver enkelt med å «fikse»
sin hverdag. Det er ikke viktig med diagnose lupen».

Se gjennom «samlebåndet», der ligger oppdraget dere skal ordne.
På DPS’enes jobb er å sortere, skape klarhet, få pasienten gjennom tåken,
skape mer klarhet, så blir man ikke stående med bagasjen på stasjonen.
Ha fokus på potensialet, finn det åpne «såret» , sjekke størrelsen på
«plaster» hver enkelt behøver, det bør tilpasses hver individ.

«Når vi bærer tung bagasje, er det viktig å være trygg, 
på at bagasjen får behandling når den trenger det.»

Samfunn fremstår mindre trygt for veldig mange, og hvordan
man kan motta hjelp, på psykisk helse og rusfelt, kan se umulig
ut. Vi må tåle å være til bry, det er viktig, jeg hører mange steder at de
unge sliter med det. Til dere usikre: «dere er gull dere må få opp egenverd.»

Husk det!