Trygghet.

Vi søker alle trygghet…

EKmagasinet er et humanitært psykisk helseprosjekt.
Vårt samfunnsbidrag i 2025 er å fremme debatt omkring
hvordan uføre kan bruke sin reskapasitet i arbeidslivet?
Norge får stadig flere eldre, som betyr at vi trenger en  mer
fleksibel og større arbeidstokk. Restkapasitet blant uføre
kan utnyttes bedre av samfunnet, og et slikt prosjekt kan tilføre
bonus for alle parter.

«En større gruppering av oss blir eldre, og det er kanskje på tide å se om uføre på utsida av arbeidslinja,
kan brukes der samfunnet mangler hender? Til dette må systemet lage ny sysselsettings modell, som kan
sørge for ar dette fungere. Å yte av sin restevne bør ikke straffe den uføre i etterkant? Mange har fryktet
en grad av » comeback» i yrkeslivet, for man hørere at for enkelte har det ikke lønnet seg, man får redusert trygd.»

Når man innvilges uføretrygd får man 66% av sin grunninntekt

Gjennom god kommunikasjon skapes trygghet, fordi måten vi kommuniserer på, påvirker relasjonene våre.
For å fremme trygghet og tillit må vi se mennesker, vise interesse og bry oss. Vi må snakke med de vi møter,
som mennesker, ikke med et språk som skiller hjelper og bruker.

ALLE HAR RESSURSER SOM – kan brukes på en god og respektfull måte.
Både i organisasjoner eller ideell virksomhet, må det spille på lag, og alle sees, med bevissthet
om at ingen skal havne i å strekke strikken for langt. Med lang og bred erfaring innen frivillighet, hvor individet
ivaretaes, for å sikre at kreftene ikke brukes opp helt. Allikevel er degviktig å poengtere at det er hver enkelts
ansvar å håndtere og regulere, men også frivillige stasjoner må lage en forsvarlig ramme for delaktighet.
Ryker «strikken» , så kan all trygghet forsvinne rundt ditt ståsted, i værste fall, mister du deg selv helt, ved å prøve å bidra
mer enn du klarer. Som frivillige trenger vi verktøy eller mekanisker som hindrer at hindrer at folk sliter ut sin kapasitet.
Veldig mange ønsker og få bidra for å fylle et «indre tomrom.» Vi som desverre er blitt ufør, kan gjennom frivillige oppdrag,
fjerne skam og det at vi ikke bidrar til noe samfunnsverdi.

Mange uføre kan utforske sin egen restverdi til å bidra på små oppdrag, for å få mer innhold og betydning i livet.
Ekmagasinet blir nå mer nysgjerrig på hva som aktivt kan gjøres, for å finne tiltak for å få igang mer restkapasitet. Dette
skal utforskes på en trygg og forsvarlig måte, hvor målet er å få til at flere uføre kommer inn i gode funksjonale, lønnede oppgaver.

Hva er psykologisk trygghet?

Psykologisk trygghet handler om hvordan vi møter hverandre.
En opplevelse av at du kan ta ordet, være uenig, stille spørsmål, komme med ideer eller be om hjelp uten at du forventer negativ
reaksjoner tilbake. Du møtes med velvilje og takhøyde fordi alle vil hverandre vel og ønsker det beste for oppdraget.

En slik innstilling til hverandre kommer ikke av seg selv. Det krever noe av oss. Det er et valg hver enkelt gjør,
hvor vi velger å se verdien i å lykkes, at vi tør be om hjelp og lærer av feil – fremfor at vi blir styrt av frykten
for negative reaksjoner.

Hvorfor er psykologisk trygghet viktig?

Psykologisk trygghet er et middel for å oppnå bedre samarbeid, forbedring og utvikling. Når forslag og kritikk
kommer frem i lyset, skal det være en mulighet for å justere kursen og gjøre endringer slik at samarbeidet vårt blir enda bedre.

Psykologisk trygghet kan gjøre at vi samarbeider bedre og mer effektivt. Å skape størst mulig psykologisk trygghet i en
relasjon er noe alle tjener på, både hos par, i familier og grupper.

Alle kan bli gode, ihverfall bedre, til å både gi, men også få tilbakemeldinger. Tilbakemeldinger bør være utviklende og
ha god hensikt. For at en tilbakemelding skal virke må den være konkret. Tilbakemeldinger som “godt jobba” og “bra gjort”,
som sikkert flere av oss har sagt i flere sammenhenger, bygger ikke utvikling for den som mottar tilbakemeldingen. Det hjelper
også å etablere noen felles spilleregler for hvordan vi skal gi tilbakemeldinger. Et godt råd til deg som mottaker er å forsøke å
lytte ut det som sies, forsøke å være nysgjerrig snarere enn å begynne å forsvare seg (som veldig ofte blir gjort).

Forskning viser at faktorer som tillit og trygghet må være på plass for å skape en trygg arena, for å dele og gi konkrete
tilbakemeldinger – særlig når man er direkte – da også i positiv forstand. Å skape en god tilbakemeldingskultur må trenes
og øves – det kommer ikke av seg selv. Et bra fokus er å gi tilbakemelding på atferd du ønsker å forsterke – ikke fokusere på
atferd du ønsker mindre av.

Tillit er noe av det viktigste vi kan ha i et forhold til andre. Enten det er privat, til kolleger eller til kunder, er
relasjonskompetanse helt avgjørende for å oppnå gode resultater.

Tillit er en positiv forventning om at andre vil innfri det som er avtalt. Tillit bygges opp gjennom gjentatt kontakt og
gjennom erfaringer som oppleves som gode av begge parter. Gjennom en god tone, levering etter avtale og fruktbare
møter bygges det nærmest av seg selv en usynlig kontrakt mellom partene. Vi trenger ikke si noe om det – vi bare merker
en slags positiv gjensidig følelse.

Åpenhet

I enhver situasjon der vi har med mennesker å gjøre, er åpenhet viktig. Skal motparten forstå vår situasjon,
lønner det seg å snakke litt om hva vi faktisk holder på med. Det er viktig å vise hvem du er som person.
Litt «small talk» skaper god stemning. Husk at det er forskjell på å være personlig og privat. Vis litt av deg selv og
virksomheten du driver. Innrøm når det er du eller virksomheten som er ansvarlig for feil – og rett opp med en gang.
Positiv håndtering av feil bygger tillit så det suser. Da viser du at du skjønner hva det dreier seg om, og at den/de
andre kan stole på deg. Du har både vilje og evne til å levere.

Positiv energi

«Du vil alltid få til å forsterke kommunikasjonen og opplevelsen i relasjonen dersom du er bevisst på å være positiv, åpen og blid.
Alle kjenner til den dårlige følelsen vi får når andre er negative. Du kan gi andre positive følelser ved å si hyggelige ting, smile eller
lytte aktivt til den andre. Et viktig verktøy for å bygge gode relasjoner. Man ønsker å ta vare på slike mennesker, fordi de gir oss noe
positivt i en ellers stressende hverdag. Det interessante er at det ikke koster noe – bare litt bevissthet.

Gjennom flere verv har vi møtt mange positive mennesker, som har tilført oss nye tanker og energi, som er typisk innen frivillighet,
samtidig erkjenner at en lengre periode har vi tøyd kapasiteten vår i tung tematikk som selvmordsetterlatt»

https://www.nav.no/uforetrygd#kombinere