Mine forventninger til hvordan LEVE Trøndelag skal videreutvikles.
Vi skal tydeliggjøre vårt oppdrag og øke synligheten ute i samfunnet.
(nestleder i Leve Sør-Trøndelag)
For hvert drepte trafikkoffer dør 10 personer i selvmord i Norge. Forholdstallet er omtrent 1:10.
Vi snakker veldig mye om at vi ikke skal tukle med mobiltelefoner når vi kjører bil, men berøringsangsten
for alt som har og gjøre med selvmord er uendret. Gjennom pågående og kommende initiativer og
engasjementer skal vi være pådrivere, forbilder og ambassadører for å endre dette i Trøndelag.
Vi skal videreføre og jobbe for å treffe bredere i forhold til vårt engasjement for etterlatte.
Tilstrømningen til sorggrupper og likepersontilbudet er svært uproporsjonalt i forhold til det
antall personer som rammes. Terskelen for å komme til oss må senkes, vi må bli mer kjent.
Mennesker er flokkdyr. For at vi skal være lykkelige så tror jeg at vi må ha koherens mellom det livet
vi lever og de verdiene som ligger i oss. Her tror jeg selvpålagte forventninger hindrer oss mer enn vi
er klar over. For å fungere optimalt og ha et godt liv så tror jeg vi må sikre oss tre grunnleggende
elementer, og de er 1.) Mestring, 2.) Tilhørighet og 3.) Autonomi.
Når tragedier rammer oss så betyr fellesskap med andre som har opplevd det samme uendelig mye.
Anerkjennelse, tilhørighet og det at man ikke er alene er beviselig til hjelp.
