Hei alle lesere og følgere, bildet fra 1987 er meg og Gunnar svoger. Vi var på biltur til Stockholm,
broren hans, Jostein, min forlovede (gift fra 90´) og vi tre møttes en tirsdag i April 1987. I mange år hadde
vi ekstremt morsomme tider i lag, privatfester og konserter og fine høytider.
Vår famille tenker på Gunnar hver eneste dag <3 og hans spesielle humor.
Det jeg vil betro dere akkurat nå, er at jeg har jugd for meg selv, og de rundt meg i mange år.
Har jobbet i psykiatrien og ble nok høy på meg selv. (Tidligere pasient med flere innleggelser. Jeg fikk samarbeidet politisk med
leger og forskere på feltet, men dekket stadig mer over psykisk uhelse. Masse lyving, og skjuling av mine demoner, etterhvert
mye raseri og voldsomme reaksjoner. I sommer ødela jeg nesten relasjonen til sønnen min. Han var utslitt av min ustabilitet.
Det ble faktisk vendepunktet, å se hans alvorlige oppgitthet.
Jeg hadde nok mange gode intensjoner, men helsa hadde ikke sjangs til å følge racet. Jeg skulle ordne så mye.Nå har jeg landa, jeg skal slutte med å prestere, holde opp med å forsøke å være «flink». Ta vare på meg selv, sette meg fremst,
sånn at familien kan få igjen mor og kone som er seg selv. Ei som skjønner at hun er ufør, og ikke må fyller opp hele døgnet med
frivillighet. Jeg blir engasjert, men er jo bare et menneske.Jeg har prøvd å imponere og gått på smell etter smell, folk har skydd meg, trukket seg unna. De siste 10 åra har livet rast ned,
uten at jeg sjøl skjønte at min overdrivelse av alt, var det som ble selve skaden. Jeg skulle klare alt, men det gikk veldig galt.Beklager det gamle bilde, (er så glad i det) og det er sant, jeg røyka til 94´ men bildet fra 1987, forteller at jeg møtte to menn
på en tirsdagkveld, i Trondheim, som endret livet mitt.
SÅ: Grip dagen og hverdagen, og se fremover men bevar gode minner!Vi sees sikkert, eller skrives, jeg setter ekmagasinet på hold/republishing og prioriterer
familielivet!
Redaktør i oppbyggingspause. – Tone Berg
