Musikk er medisin

Tidlig ble vi klar over at musikk kom til å bli livsnødvendig,
et universalt verktøy som «preparerer», fordi musikk kan trøste,
gir ro, og derfor kan hjelpe deg å slappe av.
Trenger du energi, så er det bare å velge noe med tempo, sett
på noe energisk. Alt fra Progrock til eksempelvis punk.
I mørke timer kan musikken løfte, bli kraft sterk nok, til å holde
en fast i livet.

Musikk er svært individuelt, musikk er personlig, og
mange opplever at musikk har en helbredende kraft.

«Musikk stimulerer sinnet så positivt, at i visse tilfeller kan musikk kurere depresjon.
Dette kasuset heter Keith Moon – den beryktede, hyperaktive trommeslageren i The Who.»

«Han med det mildt sagt svingende humøret.
Det kunne gå en tid mellom hver gang
Moon følte seg nedfor, men når han først var nede for telling, ble det
så alvorlig at han låste seg inne i et rom for å være alene.»

Da kurerte han seg selv ved å spille plater med The Beach Boys
til humøret kom tilbake. Opprivende tap av mennesker som velger selvmord,
setter igang store tapsfølelser, og sender sorgen dypt ned i kjelleren.
Musikk har med terapeutisk evner, hindret meg flere ganger,
i å gå fullstendig i svart. Når jeg har følt på en overveldende fortvilelse,
har musikken kommet til meg som en unnsetning.

Familien har mistet to; 1991, 2011, brødre til selvmord, og en god venn
fra New York, Jeremy Rice 2018. Jeremy ble vi kjent med på en ferie reise,
da min far tok oss med til fotball VM i Paris.  Siden da,  var Jeremy to ganger på
besøk hos oss her i Trondheim. Vi er jevnlig i kontakt med hans kone/enke og
planlegger å møtes i 2025. (Irland)
Svogern min Gunnar, var musiker med stor og bred instrumentell begavelse,
Brosjan, Knut Dagfinn, var en kreativ butikkeier, og drev med salg innen mote.
Våre brødere var sterkt, lidenskapelig opptatt av musikk. 
De påvirket både rettning og plattform, jeg vil si, vår forståelsen av musikk.
I 1991, da min bror avsluttet livet, var samfunnet preget av dyp skam knyttet til selvmord.

Den sterke fellesnevner i oppveksten, var musikken, som fungerte både som «plaster»
og et rømningsted. Vi behøvde en «exit.» , fra vår far som var lite tilstede, og veldig autoritær.
Vi spilte musikk veldig høyt,  for å stengte verden ute»,
det føltes som et «sted,» der vi fant fred.
Musikk har gjennom lang tider, fungert lindrende for mørke* sjeler.

Jeg trengte 5 år på å tligi meg selv, og på å komme meg videre, en tung prosess, som handlet om,
å tilgi seg selv. Jeg måtte akseptere tingene slik de ble, at min bror ikke orket mer. Vi bodde i hver
vår del av landet, og min sønn var alvorlig syk i den perioden min bror gikk bort.

Hver gan vinylen la seg ned på platespilleren,
og stiften knitret frem muskken, kunne jeg lukke øynene å forsvinne inn i ei boble, mitt eget «gjemmested».

«Musikk er kultur, nostalgi, et personlig skattkammer av
minnebrikker knyttet fast til selve livet. Heldivis, fins det mange musikere
som er laget for å trøste oss.»

Vi bruker ofte «Moon-metoden», spesielt i vinterhalvåret,
og anbefale det varmt. Det er ikke avgjørende hvilken musikk man bruker.
For eksempel Beach Boys eller Bryan Ferry, men også
rolige parti av King Crimson,  vil fungere godt som musikk-terapi for noen.

Det som er viktig, er at man griper til den musikken man har
lyst til å høre på. Med andre ord; musikk plukket ut med hjertet,
ikke nødvendigvis av fornuften. Slik går du frem: plukk frem platen
og sett den på, len deg godt tilbake, åpne ørene,lukk øyene,
steng ute alt som måtte foregå rundt deg, og la musikken «vandre inn i deg.»

Erfaring viser at det aldri tar mer enn fem minutter
før humøret begynner å stige igjen.
Skulle man få tilbakefall, er det bare å gjenta behandlingen
etter behov.

Når det gjelder musikk sånn genrerelt, la oss ikke henge oss opp i et begrep
som kvalitet.
Det er musikk for enhver anledning, og det finnes god musikk
innenfor alle genre. Det som er uforståelig eller dårlig for noen,
kan være fantastisk for andre.

Vi bør ikke flire av folk som finner glede i det som forståsegpåere karakteriserer
som dårlig musikk. Noe av det verste som finnes er bedrevitere som forteller deg
at musikken du liker ikke er verdt å høre på. La det være helt klart:
All musikk som du liker og som gir deg noe er verdt å høre på.
Jeg kjenner nok «umusikalske» mennesker som har fått sine liv
beriket ved å høre en lastebilsjåfør fra Drangedal synge,
til at jeg med trygghet kan slå fast at også platene
(eller rettere sagt kassettene) til Sputnik har stor verdi.

Tørk gliset ditt, du som leser, hvis du syns påstanden er for drøy.
Sputnik er like viktig for noen som Radio Head er for andre. Grunnen er at
disse artistene – uansett hvor forskjellige de er –formidler det samme budskapet; glede.

Brian Wilson har  sin egen forklaring på hvorfor musikk i seg selv
har en legende kraft, og hvorfor det er så viktig å lytte til musikk.
Han sier «Den beste musikken er den som gir deg følelsen
av å være elsket.

Musikk som hjelper og helbreder.» En forklaring som er fornuftig, og det syntes Keith Moon også.

Artikkelen er bygget på basis av en ekstra kilde.