Veien fram til det som ble folkemordet på jødene
var en gradvis prosess. Fra Adolf Hitlers
maktovertakelse i Tyskland i januar 1933 til
utbruddet av andre verdenskrig i september
1939 ble jødene diskriminert juridisk, økonomisk og
sosialt, og forholdene de levde under ble gradvis
forverret. Mange ble også drept eller grovt mishandlet.

I 1939 bodde det knappe ti millioner jøder i Europa.
Seks år senere var om lag seksti prosent av dem drept.
Halvparten var polske jøder. I løpet av andre halvdel av
1941 iverksatte tyskerne det de omtalte som den endelige
løsningen, hvor målet var systematisk å tilintetgjøre Europas
jødiske befolkning. Det vanligste dødsstedet var dødsleirene,
men svært mange døde også i gettoer og i massehenrettelser
under tyskernes frammarsj på Østfronten. De ble myrdet fordi
de ikke hadde noen plass i det nazistiske verdensbildet.