Intuisjon (fra latin: intueri, «å vurdere», «å se inn i»,
«granske»)[1][2] er en umiddelbar forståelse,
innsikt eller fornemmelse av en sak eller situasjon,
uten hjelp av refleksjon, erfaring eller resonnement.[2]
Intuisjon er således ofte betraktet som en form for indre
erkjennelse, tidvis vurdert som virkelig klarhet eller forståelse.
Tilfeller med intuisjon er preget av stort mangfold; imidlertid
er de prosesser hvor de skjer, vanligvis ukjent for tenkeren i
motsetningen til rasjonell tenkning.

Intuisjon gir synspunkter, forståelse, bedømmelser,
eller overbevisninger som vi ikke i alle tilfeller kan verifisere
empirisk eller rettferdiggjøre rasjonelt. Av denne grunn har det
ikke bare være et psykologisk studie, men også et emne av
interesse for filosofi, ulike religioner og esoteriske tenkning,
foruten en vanlig emne innenfor skjønnlitteraturen.

[3] Høyre hjernehalvdel er i alminnelighet assosiert med
intuitive prosesser som estetikk eller generelt med kreative anlegg
.[4][5][6] Derimot har en del forskere utfordret og bestridt at intuisjon
er assosiert med nyvinninger i vitenskapelig oppdagelser.
[7]
Et skille kan trekkes mellom intuisjon og det liknende konseptet innsikt,
hvor innsikt er å plutselig forstå den logiske sammenhengen mellom et
problem og løsningen.

[8] Intuisjon innebærer ingen forståelse av den logiske sammenhengen,
men er mer en følelse av hva man mener er riktig, uten å kunne forklare
beslutningen. Intuisjon kan betraktes som en intern radar som sørger for
å gi oss viktige beskjeder.